Bunadsølv Romerike

Vi har bunadsparaplyen til Romeriksbunaden! 

Det er bevart endel sølv fra Romerike som er blitt rekonstruert. Det er vanlig å bruke 1 til 2 søljer i skjorta samt mansjettknapper. Hektene i livet, trøya og capen er gjerne i sølv, men tinnhekter har også vært brukt. Det er også laget søljer med en farget stein bl.a. agate eller smaragd. Forgylte søljer, sølvsmykker utformet av deler av søljene og søljer inspirert av f.eks broderiene har også forekommet.

Den lommelåsen/ veskelåsen som er kopi av den gamle lomma er i messing, men i tillegg er det satt i produksjon lommelåser i sølvplett, sølv og messing med andre mønstre.

Stølebelte har utgangspunkt i messingstøler fra andre kanter av landet, men lages i sølv til Romeriksbunadene. 

Ta gjerne kontakt om du ikke finner det du ønsker, det kan hende vi kan hjelpe deg med det.

Det finnes flere produsenter som har rekonstruert og også kopiert gammelt sølv fra Romerike. Det originale Romerikssølv skiller seg fra det øvrige bunadssølv ved at det er laget av støpte massive deler. På 1700-tallet ble sølvet brukt daglig.

Bilder nedenfor er fra Norsk Bunadleksikon og viser gammelt funn av sølje fra Eidsvoll som er bevart, samt veskelås og hekter på jakke.